Mange, i likhet med meg selv, hadde mange spørsmål de første ukene etter fødsel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer i tilfelle det treffer din magefølelse.

Men først…

  • Husk at alt er i endring. I neste uke er det “noe annet”.
  • Det beste rådet jeg vet er å stole på seg selv og instinktet sitt. Så kan man velge hva man ønsker å lytte til av annen informasjon (med nôen unntak, ex. D-vitamin fra uke 6 etc). Jeg ønsker å dele i tilfelle det treffer din magefølelse.
  • Punktene under forutsetter en frisk baby.

#1 Nærhet og melk i massevis!

Det beste jeg kunne gjøre da baby-ene mine var nyfødte var å “skjemme de bort” med nærhet og pupp (dvs. bæreseler og sjal i alle fasonger). Jeg leste et sted at det sterkeste instinktet til en baby er å få i seg nok mat, de er livredde for å ikke få nok, og de første ukene er det derfor mange mødre som har en “drive” til å gi pupp hele tiden. Det er kanskje ikke så rart at man har det.

Om man ikke kan amme, så er det flaske. Det er det også om man har for lite melk, eller baby-en foretrekker flaske av andre årsaker. Noen har for mye melk, og det kan være plagsomt for baby-en også – mye kaving ved brystet og masse luft som kommer med inn i magen. Snakk med helsesøster – de er ofte veldig fornuftige på dette. Ellers har ammehjelpen mange flotte artikler.

#2 Tarmen trenger pause

Selv om nærhet og nok melk er bra, er også en god pause (dvs. flere timer uten mat) sunt for tarmene. Etter at tarmen har tatt opp næring begynner nemlig “støvsugerjobben”. Den stopper i det øyeblikk man får en matbit (melk) i munnen.

Pause får babyen om hun er mett og trygg og får sove lenge inntil mammas bryst. Når babyen har funnet dyp søvn kan man jo prøve å legge henne ned, så hun lærer seg, litt etter litt, at det er deilig å sove alene også. I det minste blir sengen assosiert med kos og ikke gråt, spesielt om man er bevisst på å legge baby på “riktig tidspunkt” (ren, mett, sliten og glad, men før hun er overtrett. Ofte er dette når man merker at baby begynner å bli litt grinete, gjesper, gnir seg i øynene etc). Mange er redde for at babyen skal bli vant til å sovne på brystet, men om det hjelper i noen uker i en tid hvor babyen skal introduseres til livet utenfor magen så hvorfor ikke gi litt ekstra trygghet i en liten periode.

#3 Tid til å jobbe med magen

Så er det dette med umodne tarmer – mine babyer trengte å ligge stille alene på magen og “jobbe” helt uforstyrret. Det var typisk når jeg hadde vært opptatt med storebror at jeg kom tilbake til lekegrinden og så at det hadde vært “eksplosjon”.

Dette kan være en vanskelig sak for den lille som er helt ny til konseptet om å bæsje. Derfor kan det være lurt å legge inn denne egentiden når babyen er uthvilt og fornøyd, typisk på formiddagen. Etter en lang dag med mange inntrykk (lukter, lyder, lys, berøring, etc.) så kan det være vanskeligere å konsentrere seg om dette.


#4 Legg før kveldsuroen starter

Veldig mange opplever at babyen blir mer grinete på kvelden. Typ at man må gå og bysse og høre på gråt fra kl 19.00 til 01.00 eller mer. Det er SÅ slitsomt og SÅ vondt! For mine to har det vært verst rundt uke 5-8.

Med min andre så prøvde jeg å legge henne før det startet, samtidig med storebror. Vi startet med kveldsrutiner tidlig (ca uke 6), dvs. bad, krem, pysj, kos og godfølelse, og så “natta, sov godt” på mørkt uforstyrret rom. Det tok et par dager med inn og ut og påtår etc., opptil flere ganger ila kvelden. Men det var liksom «natt» fra dag 1, dvs. ikke noen stor oppmerksomhet til barnet (gjør det man skal uten lek og styr og prat og lys og stimuli). Overraskende fort så kom hun inn i storebror sin rytme, og man slapp de slitsomme kveldene.


#5 Alle barn er forskjellige.

Noen får “lette barn”, andre ikke, det er ikke “din fortjeneste” eller “din feil”, husk at mye er genetiske variasjoner, også for personlighet.

Det man kan gjøre, er å sette “rammene”, rutinene – dette gir en viss følelse av trygghet. Etterhvert som man repeterer ting, så kjenner barna dette igjen. Samme kveldsrutine med bad, pysj, kos og mat, etterhvert blir det nesten morsomt; barnet gjør tingene før du har fått tid til å tenke deg om!


#6 Pause

Det er slitsomt å være mamma. 24 t i døgnet. Det er “no mercy”. Kroppen din har vært igjennom en enorm endring på kort tid. Det har også du som person – du har blitt mamma, og med det følger nye “innstillinger” i hjernen. Du ønsker ALT for den lille.

Har du noen som kan ta med baby på en trilletur hver dag så du får sove eller evt gjøre noe annet som du blir glad av? Å få baby er altoppslukende i starten og om man er så heldig at man kan få avlastning så er litt søvn gull verdt for mor og barn<3

#7 En god lege og helsesøster

Om du ikke har rett følelse med legen din så kan man vurdere å bytte. Alt over forutsetter en sunn og “normal” baby – det er klart at ingenting er perfekt hos en som er ny til livet, men allergier, medfødte unormaliteter, og sykdom etc. skal selvfølgelig utelukkes ved mistanke om dette.

Håper dette kan være til nytte for noen – men husk at det kan være det samme hva jeg sier – det er hva din magefølelse forteller deg som er det viktigste.

Hører gjerne tips fra andre i kommentarer.