Slanking gir ikke bedre helse

Slanking gir ikke bedre helse

I dag kom jeg over en interessant artikkel i Tidsskriftet som jeg ønsker å dele. ”Slanking fører ikke til mindre sykelighet og lavere dødelighet”, skriver Samdal og Meland. De viser til mange gode forskningsstudier.

I stedet foreslår de en annen angrepsvinkel, som bygger på blant annet oppmerksom spising og aksept. For de som kjenner til yoga filosofi er dette ikke fremmede konsepter.

Sammenhengen mellom vekt og helse

”Mislykkede forsøk på slanking resulterer i overdreven oppmerksomhet omkring mat og vekt, stadige slankekurer, dårlig selvbilde og misnøye med kroppen,” skriver Samdal og Meland. Overdreven slanking og vekttap senker forbrenningen, øker sulthormonene og gir et økt fokus på mat. Som resultat vil man faktisk legge på seg i lengden.

Forfatterne er nøye på å presisere at de ikke benekter en sammenheng mellom vekt og helse. Derimot, så argumenterer de at denne sammenhengen er komplisert. De mener at det er ”mer hensiktsmessig å rette oppmerksomheten mot helse enn vekt”.

Kroppen er kanskje annerledes om en uke, en måned eller et år, men den er som den er i akkurat dette øyeblikket.

Oppskriften på en sunn vekt

I stedet for slanking, foreslår Samdal og Meland en annen tilnærming. Den er basert på de tre punktene under, som går hånd i hånd med yogafilosofi!

  1. Oppmerksom spising

Man lytter til kroppens signaler og setter pris på måltidet. Når en kjenner sultfølelsen spiser man, og når en er mett så stopper man. Det er ingen tabuer eller forbudte matvarer, ingen kurer eller regler. Alt man gjør er å spise moderat og variert når kroppen trenger påfyll av energi. I tillegg skal måltidet være forbundet med glede, ikke skyld.

  1. Fysisk aktivitet

Nøkkelen er bevegelse som er forbundet med glede. Heller ingen regler her. Finn en eller aktiviteter som du liker, og gjør litt hver dag – gå tur i skogen, gjør yoga, velg trappene, si ja til å hente ting for andre, dra på butikken for å fikse de lyspærene du har lenge tenkt å bytte, nyt en deilig svømmetur, vask huset, spill basket, eller gå det siste stoppet på bussen fordi det er sol ute og du får lyst.

  1. Kroppsaksept

Kroppen er ditt redskap. Den er din. Målet er å akseptere kroppen som den er akkurat nå, uansett størrelse og fasong. Kroppen er kanskje annerledes om en uke, en måned eller et år, men den er som den er i akkurat dette øyeblikket.

Positive holdninger

Samdal og Meland kommenterer også på holdningene i helsevesenet. De mener det er en ukultur at mange legger skylden på de overvektige.

Jeg var hos fysiolog og forsker Jonny Hisdal her om dagen, og lærte noe nytt. Jeg trodde nemlig at man kunne spise seg bort fra et høyt kolesterol, men det viser seg at man kun kan påvirke omkring 10% av kolesterolet med diett.

Dette er nok et eksempel på at en bør være forsiktig med utsagn som at ”det bare er å slanke seg”, eller ”personen har bedt om hjerte- og karproblemer”. Mye er genetisk. Mye er tilfeldig. Og selv om problemet ene og alene er overspising viser forskning at slankekurer ikke fungerer på sikt.

Derfor er det deilig å høre at helsearbeidere nå åpner øynene for det positive og det helsefremmende. Aksept og glede er deilige ord å høre i helsesammenheng. Tusen takk Samdal og Meland.

 

 

Er du Yoga Science’s nye intern?

Er du Yoga Science’s nye intern?

Er du positiv og arbeidsvillig, god på logistikk og interessert i å bli del av et forskningsteam? Da er du en kandidat som “intern” til The Yoga Science Study. Det neste året skal 200 studenter delta i en randomisert klinisk studie hvor vi undersøker om yoga kan øke velvære, søvn og karakterer hos studenter. 

Hva forventer vi?

Som intern vil du være hovedkoordinator for målingene og yogakursene. Dette innebærer mailkorrespondanse, oppfølging og logistikk. Det er mange navn og nummer å holde orden på, så det er viktig at man er nøye. Du vil også ha ansvar for rekruttering til andre del av studien som starter høsten 2017.
Du vil få god opplæring og oppfølging underveis. Tilbudet står åpent om du skulle ønske å bli med på yoga i perioden du jobber.

Hvem er vi?

Teamet består av professorer fra UiO, både fra psykologisk- og medisinsk fakultet. Vi har leger, studenter, statistikere og psykologer med på laget. I tillegg er det dyktige yogainstruktører fra HiYoga og eksperter på HRV-målinger fra Polar Norge

Interessert?

Studien er i gang, og 103 studenter har fullført første målerunde og vært på sin første yogatime. Til høsten vil 100 nye studenter få mulighet til å bli med på samme opplegg. Du kan lese mer i denne artikkelen. Om du er interessert i å bli med på vårt team, ta kontakt på info@yoscience.com. Skriv en kort tekst om deg selv og din motivasjon, så hører du fra oss innen kort tid. Oppstart umiddelbart.
For stiv for yoga?

For stiv for yoga?

Første yogatime kan være overveldende. Man får tips om å trekke inn magen, ta dype og jevne pust, slappe av, men samtidig engasjere musklene. I tillegg skal man helst være avslappet i ansiktet og smile. Det er ikke så lett når man er stiv som en pinne og resten av klassen går i spagaten. Hvorfor er vi stive og kan yoga hjelpe?

Først publisert på Hi Yoga. Tekst: Tiril Elstad.

Årsakene

Det finnes mange årsaker til at man er stiv. Alder er en faktor, skader en annen. Mange blir stive som følger av sin livsstil, med mye stress og spenning på jobb foran skjermer. Muskler kan være forkortet fra mye stillesitting, og bindevevet kan miste sin elastisitet og dermed innskrenke bevegelighet. Ofte er problemet at muskelen er så anspent at man må lære seg å slappe av på nytt. Yoga med sine mange ulike typer kan hjelpe med dette.

Mytene


Dessverre er det slik at nettopp de som kunne hatt størst utbytte av yoga ofte aldri prøver. ”Jeg er for stiv for yoga”, er det mange som sier. ”Jeg har ikke tid til å prioritere tøying og avslapning”, mener andre. ”Jeg er født stiv og ingenting nytter”.

Det er tydelig at noen myter må knuses. Kanskje forskningen under kan motivere de stive til å bli med?

Myte 1: ”Jeg jobber så mye at jeg ikke har tid”


Mange sitter hele dagen og får som følger av dette korte hamstrings, stiv nakke og vondt i ryggen. Jobben har førsteprioritet, og man rekker kun kondisjon og styrke på vei hjem til sofaen. Det er overraskende hvordan tilsynelatende spreke og sterke atleter mangler grunnleggende bevegelighet (Tim Ferris Podcast).

Cheema et al (2013) gjorde et forsøk på å finne ut om man kan bedre fleksibiliteten til de som har en kontorjobb. Tre ganger i uken ble det undervist Hatha yoga i lunchpausen, og etter 10 uker hadde yogagruppen forbedret seg på bevegelighetstesten med over 3 cm. Kontrollgruppen som ikke gjorde yoga, på den andre siden, fikk faktisk dårligere resultater andre gang de prøvde.

Økt bevegelighet kan redusere ryggplager og muskelvondter betraktelig. Videre får man bedre holdning, som har blitt sagt at kan forlenge livet ditt og øke sjansen for å lykkes i et jobbintervju (Elstad 2016a). En bonus fra yoga er økt prestasjon og fokus (Elstad 2016b).

Dette tyder på at yoga kanskje ikke er så dumt å prioritere for de som jobber mye. Tvert i mot, – det er trolig en god investering for å øke sin produktivitet via bedret bevegelighet, mindre vondter og økt fokus.

Myte 2: ”Jeg er for gammel”


Alder er en avgjørende faktor for grad av fleksibilitet. Et helt liv i en verden hvor tyngdekraft eksisterer gjør at ryggraden blir kortere og leddene får slitasje. Også bindevevet og de elastiske strukturene eldes. Dette er årsaken til at leddene blir stivere med årene.

Grunnet disse fysiologiske forandringene, tror mange at det er for sent å starte med yoga på sine eldre dager. Forskning motbeviser dette.

Forskerteamet fra Kaohsiung Medical University undersøkte hvordan yoga påvirket eldre og fant at det hadde en klar forbedrende effekt på fleksibilitet i både overkropp og underkropp sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke gjorde yoga (Chen 2008 og 2010). Det er derfor grunn til å tro at man kan bli mykere med yoga – uansett alder.

Myte 3: ”Jeg er skadet”


Mange skylder på en skade som årsak til at de ikke kan jobbe med sin fleksibilitet. Kanskje man tror det kan bli verre, med god grunn. I noen tilfeller skal man faktisk la det skadete området hvile helt. Dette er spesielt viktig i den akutte fasen av skaden, hvor nedkjøling og hvile er på sin plass. Det er dog ikke grunn til å avstå fra øvelser som tar sikte på å virke avslappende. Videre har man som oftest andre kroppsdeler som er friske og fortjener oppmerksomhet.

Det er blitt forsket på yogas effekt hos arbeidere som har pådratt seg skader. Et tilpasset Hatha yoga-program ble undervist tre ganger i uken og sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke gjorde yoga. Man så en stor endring i fleksibilitet hos yogagruppen etter 8 uker (Rachiwong et al 2015).

Et annet studie undersøkte om yoga kunne redusere smerter ved carpaltunnell-syndrom. Den relativt vanlige tilstanden kan være svært smertefull og skyldes avklemming av en nerve på grunn av repetitive bevegelser i håndleddet. Etter 8 uker med yogaøvelser to ganger per uke, fikk deltakerne i yogagruppen en signifikant bedring sammenliknet med en kontrollgruppe. Yoga førte til en reduksjon i smerter.

Myte 4: ”Jeg er født stiv og ingenting kan endre det”


Dette er kanskje den største kategorien av de alle. Mange er rett og slett ikke født myke, og tror at yoga derfor ikke er ”deres greie”.

Jeg husker selv godt min første yogatime. Alle klarte å ta seg selv på tærne og jeg begynte å le fordi det var så langt igjen. Da er det godt å vite at yoga har bevist effekt. Det trenger ikke ta så lang tid å se resultater heller.

Yoga to ganger i uken over 6 uker har vist seg å være godt nok for å gi økt fleksibilitet hos friske voksne (Cowen et al 2005). I akkurat denne studien ble både Asthanga og Hatha yoga testet, men det finnes sikkert mange andre former for yoga som ville gitt liknende resultater men som ikke har blitt forsket på enda.

girl doing yoga in pachimottanansana

Er yoga alltid bra?


Oppsummeringen av forskningen over tyder på at det faktisk er noe med yoga som gjør oss mykere, og at det nytter for mange ulike kropper og utgangspunkter. Det er fortsatt ikke helt ufarlig å gjøre yoga.

For en person som alltid har gjort mye styrke men lite fleksibilitet, vil mange yogaøvelser kunne skade leddene. Kneskader sees hyppig når kneskålen faller innover i asanas (yogastillinger) på grunn av manglende fleksibilitet i hoftene. Skulder- og håndleddssmerter kan bygge seg opp ved feilstilling i downward facing dog og Chaturanga. Mange er også utsatt for å bli påført ryggskader dersom en uerfaren lærer dytter overkroppen litt for hardt mot lårene når du sitter i Pachimottanasana. Sterke atleter har nemlig ofte veldig korte hamstrings, og det gjør at ryggen får ekstra belastning i foroverbøyer.

Forskjellige yoga- og kroppstyper


Alle kropper er forskjellige. Utviklingen av våre knokler, ledd og omkringliggende strukturer vil aldri være lik, og normal bevegelighet per ledd er et spekter. Vi har alle forskjellig utgangspunkt og det er derfor nødvendig å tilpasse praksisen sin deretter. En god regel er at man kan gjøre alt så lenge man bevarer en rolig, jevn pust og unngår smerter.

Annet enn dette er det ingen begrensninger. Nå som mytene er knust er det bare å hoppe ut i det og prøve de mange ulike yogatypene som finnes. Gi det 6 uker så vil du sikkert merke forskjellen!

Finn ut hvilken yoga som passer for deg gjennom oversikten The jungle of yoga styles!

 

Kildeliste


Cheema et al 2013 Effect of an office worksite-based yoga program on heart rate variability: outcomes of a randomized controlled trial https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3648394/
Chen et al 2008 Physical fitness of older adults in senior activity centres after 24-week silver yoga exercises.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18808628
Chen et al 2010 Silver yoga exercises improved physical fitness of transitional frail elders.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20808194
Cowen et al 2005 Physical and perceptual benefits of yoga asana practice: results of a pilot studyhttp://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1360859204000610
Cowen 2010 Functional fitness improvements after a worksite-based yoga initiativehttps://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S1360-8592(09)00023-0
Elstad 2016 a Live longer with a balanced posture http://yoscience.com/2016/08/31/posture/
Elstad 2016 b Boost your academic performance with yogahttp://yoscience.com/2016/07/18/academicperformance/
Garfinkel et al 1998 Yoga-based intervention for carpal tunnel syndrome: a randomized trial.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9820263
Rachiwong et al 2015 Effects of Modified Hatha Yoga in Industrial Rehabilitation on Physical Fitness and Stress of Injured Workers https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25757725
Tim Ferris Podcast https://overcast.fm/+BmGWZfnss/1:14:52

Spørsmål og Svar – The Yoga Science Study

Spørsmål og Svar – The Yoga Science Study

Det er veldig gøy å se at studien tar form og at så mange studenter, leger og psykologer er positive. I løpet av det neste året vil vi finne ut om yoga kan bidra til bedre velvære, søvn og akademiske resultater! Vi har mottatt en del spørsmål fra dere som jeg vil prøve å svare på under.

NB! Per dags dato er det kun noen få plasser igjen for vårens studie. De første målinger begynner allerede om et par uker, og yogakursene starter opp den 13. februar 2017 på fantastiske Hi Yoga. Vi aksepterer deltakere etter tidspunkt for mottatt signert samtykkeskjema.

(more…)

The yoga science study

The yoga science study

Stadig flere studenter opplever negativt stress i hverdagen. Kan yoga øke velvære, bedre søvn og i tillegg øke fokus og akademisk prestasjon? English version here.  

The Yoga Science Project

Den siste “Studentenes helse- og trivselsundersøkelse” (ShOT) viser at 10 prosent av den normale populasjonen har betydelige psykiske helseplager til daglig, mens forekomsten er doblet hos norske studenter. På bakgrunn av dette har Yoga Science utviklet en randomisert kontrollert studie som går fra februar 2017 til våren 2018. Hensikten med studien er å undersøke hvilken effekt yoga har på mental helse.

Kan yoga bedre mental helse blant studenter i Norge?

200 studenter skal randomiseres til to grupper. Den ene gruppen vil gjøre yoga med en sertifisert lærer to ganger i uken over 12 uker, den andre vil være kontrollgruppe som får tilbud om å gjøre yoga etter gjennomførte målinger. Med spørreskjemaer, hjertefrekvensregistrering og eksamensresultater, sammenliknes negativt stress, søvn, velvære og akademisk prestasjon mellom gruppene.

Hva er yoga?

Yoga er en helhetlig form for trening som tar sikte på å øke ditt fokus her og nå. Gjennom meditasjon, pusteøvelser og fysiske posisjoner øver man på tilstedeværelse og observasjon av endring. Når man registrerer at tankene vandrer, er dette en mulighet til å hente seg tilbake til det man faktisk gjør her og nå. Yoga kan dermed trene opp fokus og tilstedeværelse, i alt fra samtaler på fritiden til eksamen på universitetet. Yogakurset er designet av Yoga Science og HiYoga. Studentene lærer asana (fysiske posisjoner), pranayama (pusteøvelser) og meditasjon, i tillegg til noe yoga filosofi. Målet er at man kan benytte seg av verktøyene utenfor yogarommet – i forbindelse med studier, søvn eller eksamensstress.

Er du student? – Bli med på studien!

Er du student og ny til yoga? Da er du en aktuell kandidat for The Yoga Science Project. Send oss en mail og meld din interesse, så mottar du fullt informasjonsskriv. Kontakt: info@yoscience.com. Har du spørsmål? Du finner trolig svar i artikkelen “Spørsmål og Svar – The Yoga Science Study”. Hvis ikke er det selvfølgelig bare å ta kontakt. Om du ikke er student men lurer på hvordan yoga påvirker helsen vår, er du velkommen til å lese Yoga Science sine egne artikler her på siden. This post is in Norwegian since our first study will be based in Oslo. For english version, click here.

 

 

Want to stay updated on the yoga science?

Type in your e mail below