Slanking gir ikke bedre helse

Slanking gir ikke bedre helse

I dag kom jeg over en interessant artikkel i Tidsskriftet som jeg ønsker å dele. ”Slanking fører ikke til mindre sykelighet og lavere dødelighet”, skriver Samdal og Meland. De viser til mange gode forskningsstudier.

I stedet foreslår de en annen angrepsvinkel, som bygger på blant annet oppmerksom spising og aksept. For de som kjenner til yoga filosofi er dette ikke fremmede konsepter.

Sammenhengen mellom vekt og helse

”Mislykkede forsøk på slanking resulterer i overdreven oppmerksomhet omkring mat og vekt, stadige slankekurer, dårlig selvbilde og misnøye med kroppen,” skriver Samdal og Meland. Overdreven slanking og vekttap senker forbrenningen, øker sulthormonene og gir et økt fokus på mat. Som resultat vil man faktisk legge på seg i lengden.

Forfatterne er nøye på å presisere at de ikke benekter en sammenheng mellom vekt og helse. Derimot, så argumenterer de at denne sammenhengen er komplisert. De mener at det er ”mer hensiktsmessig å rette oppmerksomheten mot helse enn vekt”.

Kroppen er kanskje annerledes om en uke, en måned eller et år, men den er som den er i akkurat dette øyeblikket.

Oppskriften på en sunn vekt

I stedet for slanking, foreslår Samdal og Meland en annen tilnærming. Den er basert på de tre punktene under, som går hånd i hånd med yogafilosofi!

  1. Oppmerksom spising

Man lytter til kroppens signaler og setter pris på måltidet. Når en kjenner sultfølelsen spiser man, og når en er mett så stopper man. Det er ingen tabuer eller forbudte matvarer, ingen kurer eller regler. Alt man gjør er å spise moderat og variert når kroppen trenger påfyll av energi. I tillegg skal måltidet være forbundet med glede, ikke skyld.

  1. Fysisk aktivitet

Nøkkelen er bevegelse som er forbundet med glede. Heller ingen regler her. Finn en eller aktiviteter som du liker, og gjør litt hver dag – gå tur i skogen, gjør yoga, velg trappene, si ja til å hente ting for andre, dra på butikken for å fikse de lyspærene du har lenge tenkt å bytte, nyt en deilig svømmetur, vask huset, spill basket, eller gå det siste stoppet på bussen fordi det er sol ute og du får lyst.

  1. Kroppsaksept

Kroppen er ditt redskap. Den er din. Målet er å akseptere kroppen som den er akkurat nå, uansett størrelse og fasong. Kroppen er kanskje annerledes om en uke, en måned eller et år, men den er som den er i akkurat dette øyeblikket.

Positive holdninger

Samdal og Meland kommenterer også på holdningene i helsevesenet. De mener det er en ukultur at mange legger skylden på de overvektige.

Jeg var hos fysiolog og forsker Jonny Hisdal her om dagen, og lærte noe nytt. Jeg trodde nemlig at man kunne spise seg bort fra et høyt kolesterol, men det viser seg at man kun kan påvirke omkring 10% av kolesterolet med diett.

Dette er nok et eksempel på at en bør være forsiktig med utsagn som at ”det bare er å slanke seg”, eller ”personen har bedt om hjerte- og karproblemer”. Mye er genetisk. Mye er tilfeldig. Og selv om problemet ene og alene er overspising viser forskning at slankekurer ikke fungerer på sikt.

Derfor er det deilig å høre at helsearbeidere nå åpner øynene for det positive og det helsefremmende. Aksept og glede er deilige ord å høre i helsesammenheng. Tusen takk Samdal og Meland.

 

 

Er du Yoga Science’s nye intern?

Er du Yoga Science’s nye intern?

Er du positiv og arbeidsvillig, god på logistikk og interessert i å bli del av et forskningsteam? Da er du en kandidat som “intern” til The Yoga Science Study. Det neste året skal 200 studenter delta i en randomisert klinisk studie hvor vi undersøker om yoga kan øke velvære, søvn og karakterer hos studenter. 

Hva forventer vi?

Som intern vil du være hovedkoordinator for målingene og yogakursene. Dette innebærer mailkorrespondanse, oppfølging og logistikk. Det er mange navn og nummer å holde orden på, så det er viktig at man er nøye. Du vil også ha ansvar for rekruttering til andre del av studien som starter høsten 2017.
Du vil få god opplæring og oppfølging underveis. Tilbudet står åpent om du skulle ønske å bli med på yoga i perioden du jobber.

Hvem er vi?

Teamet består av professorer fra UiO, både fra psykologisk- og medisinsk fakultet. Vi har leger, studenter, statistikere og psykologer med på laget. I tillegg er det dyktige yogainstruktører fra HiYoga og eksperter på HRV-målinger fra Polar Norge

Interessert?

Studien er i gang, og 103 studenter har fullført første målerunde og vært på sin første yogatime. Til høsten vil 100 nye studenter få mulighet til å bli med på samme opplegg. Du kan lese mer i denne artikkelen. Om du er interessert i å bli med på vårt team, ta kontakt på info@yoscience.com. Skriv en kort tekst om deg selv og din motivasjon, så hører du fra oss innen kort tid. Oppstart umiddelbart.
For stiv for yoga?

For stiv for yoga?

Første yogatime kan være overveldende. Man får tips om å trekke inn magen, ta dype og jevne pust, slappe av, men samtidig engasjere musklene. I tillegg skal man helst være avslappet i ansiktet og smile. Det er ikke så lett når man er stiv som en pinne og resten av klassen går i spagaten. Hvorfor er vi stive og kan yoga hjelpe?

Først publisert på Hi Yoga. Tekst: Tiril Elstad.

Årsakene

Det finnes mange årsaker til at man er stiv. Alder er en faktor, skader en annen. Mange blir stive som følger av sin livsstil, med mye stress og spenning på jobb foran skjermer. Muskler kan være forkortet fra mye stillesitting, og bindevevet kan miste sin elastisitet og dermed innskrenke bevegelighet. Ofte er problemet at muskelen er så anspent at man må lære seg å slappe av på nytt. Yoga med sine mange ulike typer kan hjelpe med dette.

Mytene


Dessverre er det slik at nettopp de som kunne hatt størst utbytte av yoga ofte aldri prøver. ”Jeg er for stiv for yoga”, er det mange som sier. ”Jeg har ikke tid til å prioritere tøying og avslapning”, mener andre. ”Jeg er født stiv og ingenting nytter”.

Det er tydelig at noen myter må knuses. Kanskje forskningen under kan motivere de stive til å bli med?

Myte 1: ”Jeg jobber så mye at jeg ikke har tid”


Mange sitter hele dagen og får som følger av dette korte hamstrings, stiv nakke og vondt i ryggen. Jobben har førsteprioritet, og man rekker kun kondisjon og styrke på vei hjem til sofaen. Det er overraskende hvordan tilsynelatende spreke og sterke atleter mangler grunnleggende bevegelighet (Tim Ferris Podcast).

Cheema et al (2013) gjorde et forsøk på å finne ut om man kan bedre fleksibiliteten til de som har en kontorjobb. Tre ganger i uken ble det undervist Hatha yoga i lunchpausen, og etter 10 uker hadde yogagruppen forbedret seg på bevegelighetstesten med over 3 cm. Kontrollgruppen som ikke gjorde yoga, på den andre siden, fikk faktisk dårligere resultater andre gang de prøvde.

Økt bevegelighet kan redusere ryggplager og muskelvondter betraktelig. Videre får man bedre holdning, som har blitt sagt at kan forlenge livet ditt og øke sjansen for å lykkes i et jobbintervju (Elstad 2016a). En bonus fra yoga er økt prestasjon og fokus (Elstad 2016b).

Dette tyder på at yoga kanskje ikke er så dumt å prioritere for de som jobber mye. Tvert i mot, – det er trolig en god investering for å øke sin produktivitet via bedret bevegelighet, mindre vondter og økt fokus.

Myte 2: ”Jeg er for gammel”


Alder er en avgjørende faktor for grad av fleksibilitet. Et helt liv i en verden hvor tyngdekraft eksisterer gjør at ryggraden blir kortere og leddene får slitasje. Også bindevevet og de elastiske strukturene eldes. Dette er årsaken til at leddene blir stivere med årene.

Grunnet disse fysiologiske forandringene, tror mange at det er for sent å starte med yoga på sine eldre dager. Forskning motbeviser dette.

Forskerteamet fra Kaohsiung Medical University undersøkte hvordan yoga påvirket eldre og fant at det hadde en klar forbedrende effekt på fleksibilitet i både overkropp og underkropp sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke gjorde yoga (Chen 2008 og 2010). Det er derfor grunn til å tro at man kan bli mykere med yoga – uansett alder.

Myte 3: ”Jeg er skadet”


Mange skylder på en skade som årsak til at de ikke kan jobbe med sin fleksibilitet. Kanskje man tror det kan bli verre, med god grunn. I noen tilfeller skal man faktisk la det skadete området hvile helt. Dette er spesielt viktig i den akutte fasen av skaden, hvor nedkjøling og hvile er på sin plass. Det er dog ikke grunn til å avstå fra øvelser som tar sikte på å virke avslappende. Videre har man som oftest andre kroppsdeler som er friske og fortjener oppmerksomhet.

Det er blitt forsket på yogas effekt hos arbeidere som har pådratt seg skader. Et tilpasset Hatha yoga-program ble undervist tre ganger i uken og sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke gjorde yoga. Man så en stor endring i fleksibilitet hos yogagruppen etter 8 uker (Rachiwong et al 2015).

Et annet studie undersøkte om yoga kunne redusere smerter ved carpaltunnell-syndrom. Den relativt vanlige tilstanden kan være svært smertefull og skyldes avklemming av en nerve på grunn av repetitive bevegelser i håndleddet. Etter 8 uker med yogaøvelser to ganger per uke, fikk deltakerne i yogagruppen en signifikant bedring sammenliknet med en kontrollgruppe. Yoga førte til en reduksjon i smerter.

Myte 4: ”Jeg er født stiv og ingenting kan endre det”


Dette er kanskje den største kategorien av de alle. Mange er rett og slett ikke født myke, og tror at yoga derfor ikke er ”deres greie”.

Jeg husker selv godt min første yogatime. Alle klarte å ta seg selv på tærne og jeg begynte å le fordi det var så langt igjen. Da er det godt å vite at yoga har bevist effekt. Det trenger ikke ta så lang tid å se resultater heller.

Yoga to ganger i uken over 6 uker har vist seg å være godt nok for å gi økt fleksibilitet hos friske voksne (Cowen et al 2005). I akkurat denne studien ble både Asthanga og Hatha yoga testet, men det finnes sikkert mange andre former for yoga som ville gitt liknende resultater men som ikke har blitt forsket på enda.

girl doing yoga in pachimottanansana

Er yoga alltid bra?


Oppsummeringen av forskningen over tyder på at det faktisk er noe med yoga som gjør oss mykere, og at det nytter for mange ulike kropper og utgangspunkter. Det er fortsatt ikke helt ufarlig å gjøre yoga.

For en person som alltid har gjort mye styrke men lite fleksibilitet, vil mange yogaøvelser kunne skade leddene. Kneskader sees hyppig når kneskålen faller innover i asanas (yogastillinger) på grunn av manglende fleksibilitet i hoftene. Skulder- og håndleddssmerter kan bygge seg opp ved feilstilling i downward facing dog og Chaturanga. Mange er også utsatt for å bli påført ryggskader dersom en uerfaren lærer dytter overkroppen litt for hardt mot lårene når du sitter i Pachimottanasana. Sterke atleter har nemlig ofte veldig korte hamstrings, og det gjør at ryggen får ekstra belastning i foroverbøyer.

Forskjellige yoga- og kroppstyper


Alle kropper er forskjellige. Utviklingen av våre knokler, ledd og omkringliggende strukturer vil aldri være lik, og normal bevegelighet per ledd er et spekter. Vi har alle forskjellig utgangspunkt og det er derfor nødvendig å tilpasse praksisen sin deretter. En god regel er at man kan gjøre alt så lenge man bevarer en rolig, jevn pust og unngår smerter.

Annet enn dette er det ingen begrensninger. Nå som mytene er knust er det bare å hoppe ut i det og prøve de mange ulike yogatypene som finnes. Gi det 6 uker så vil du sikkert merke forskjellen!

Finn ut hvilken yoga som passer for deg gjennom oversikten The jungle of yoga styles!

 

Kildeliste


Cheema et al 2013 Effect of an office worksite-based yoga program on heart rate variability: outcomes of a randomized controlled trial https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3648394/
Chen et al 2008 Physical fitness of older adults in senior activity centres after 24-week silver yoga exercises.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18808628
Chen et al 2010 Silver yoga exercises improved physical fitness of transitional frail elders.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20808194
Cowen et al 2005 Physical and perceptual benefits of yoga asana practice: results of a pilot studyhttp://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1360859204000610
Cowen 2010 Functional fitness improvements after a worksite-based yoga initiativehttps://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S1360-8592(09)00023-0
Elstad 2016 a Live longer with a balanced posture http://yoscience.com/2016/08/31/posture/
Elstad 2016 b Boost your academic performance with yogahttp://yoscience.com/2016/07/18/academicperformance/
Garfinkel et al 1998 Yoga-based intervention for carpal tunnel syndrome: a randomized trial.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9820263
Rachiwong et al 2015 Effects of Modified Hatha Yoga in Industrial Rehabilitation on Physical Fitness and Stress of Injured Workers https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25757725
Tim Ferris Podcast https://overcast.fm/+BmGWZfnss/1:14:52

Spørsmål og Svar – The Yoga Science Study

Spørsmål og Svar – The Yoga Science Study

Det er veldig gøy å se at studien tar form og at så mange studenter, leger og psykologer er positive. I løpet av det neste året vil vi finne ut om yoga kan bidra til bedre velvære, søvn og akademiske resultater! Vi har mottatt en del spørsmål fra dere som jeg vil prøve å svare på under.

NB! Per dags dato er det kun noen få plasser igjen for vårens studie. De første målinger begynner allerede om et par uker, og yogakursene starter opp den 13. februar 2017 på fantastiske Hi Yoga. Vi aksepterer deltakere etter tidspunkt for mottatt signert samtykkeskjema.

(more…)

Stress ned i julen med yoga

Stress ned i julen med yoga

Stadig flere opplever psykisk stress i hverdagen. Årsakene kan være usikkerhet, valg, angst, konflikt, tid og helse, blant andre utfordringer.

Om hverdagen krever mer enn man takler, kan stresset påvirke helsen din. Mentale og fysiske plager er ikke unormalt, og mange får ikke den hjelpen de ønsker hos sin fastlege. Medisiner kan hjelpe i enkelte tilfeller, men ofte kan helserelaterte plager grunnet stress løses innenifra. Stress er nemlig et subjektivt fenomen som påvirkes av våre tankemønstre.

Stress er subjektivt

Noen elsker adrenalinet man får i en berg og dalbane, andre blir nervøse og kaster opp. Med andre ord, stress trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Det er faktisk vist at positivt stress gjør at man lever lengre, mens det motsatte er bevist for negativt stress (McGonigal). Selv om helse i større eller mindre grad påvirkes av stress, er det i følge WHO ”en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter og håndtere normale stress-situasjoner i livet”. Stress er dermed i utgangspunktet en naturlig del av livet.

Kan stress være farlig?

Dessverre har økende eksponering, press og forventninger bidratt til at flere sliter med å takle hverdagen. Mange får en uhensiktsmessig respons som går ut over sin fysiske og mentale helse. Utslitthet, muskelvondter, hjertebank, en følelse av håpløshet, og generelt dårligere livskvalitet kan nevnes blant flere plager. Man får typisk en negativ tankespiral som forteller deg alle grunner til at ”dette ikke går”.

Det at stress er subjektivt, kan brukes til din fordel. Man kan aktivt bidra til å snu situasjonen med motivasjon og hjelp. Dette forklarer kanskje hvorfor yoga er bevist å hjelpe i en slik prosess. Yoga bygger nemlig på prinsippet om å bli kjent med sine tanker, og etter hvert stilne støyet som ikke er ”sant”.

Sutra 2 fra Yoga Sutras of Patanjali”Yoga er en praksis som stilner tankenes støy.”

Hele tiden vandrer tankene våre ubevisst til fortid og fremtid. Ofte har de en tendens til å dikte opp egne historier. Man blir fort reaktiv i forhold til opplevelser, i stedet for å være tilstede her og nå. Når man lar tankene leve sitt eget liv, er man i en ukontrollert virkelighet som ikke er sann. Målet er derfor å oppleve alt livet har å by på direkte – med sansene du har. Yoga handler om å øve på dette; å observere endring. Vitenskapelig forskning viser at det kan bidra til å redusere negativt stress.

The Science

I 2011 gjorde Lin et al et studie hvor de sammenliknet yoga med tradisjonell trening. De brukte adrenalin før og etter en 12 ukers intervensjon. Adrenalin er et stresshormon som aktiveres når kroppen trenger et ekstra gir. Det setter i gang det sympatiske nervesystemet som fører til økt blodtrykk, økt hjertefrekvens, og mer blod til arbeidende muskler. Kroppen blir dermed hurtig klar for ”fight or flight”. Nivåene sees å øke i individer som er påvirket av stress, og er derfor et godt mål for dette.

Resultatene fra studien viste at yoga minket nivåene av adrenalin mye mer enn den aktive kontrollgruppen. Videre fant de at Serotonin økte mest i yoga-gruppen. Sistnevnte hormon er kjent for å være et ”vidunderstoff” som fører til en følelse av ro og trygghet. Det er faktisk brukt i noen medisiner mot depresjon. En økning i Serotonin parallelt med en sterk nedgang i adrenalin støtter hypotesen om at yoga er et godt verktøy for å redusere negativt stress.

Michaelsen et al 2005  fant også liknende resultater. I tillegg til redusert stress, så de en nedgang i angst og depresjon hos de som gjorde yoga. Dette studiet så dog kun på kvinner. Mindfulness-litteraturen har også flere gode studier på emnet som støtter opp om disse resultatene (se for eksempel De Vibe et al 2013).

Ta kontroll – gjør yoga

Selv det er interessant og nyttig å vite at yoga kan hjelpe for å redusere stress og bedre livskvalitet, er det opp til deg selv å initiere handling. Alle deltakerne i studiene over har vært igjennom en 12 ukers lang prosess med pusteøvelser, meditasjon, fysiske posisjoner og avslapningsteknikker. For å komme i gang, anbefaler jeg å prøve alt fra meditasjon til vinyasa på yogastudioer for å lære seg teknikkene. Videre kan man øve selv hjemme. Pusteøvelser er en super pause i en hektisk hverdag for å få ny energi og stilne tankene. Ta 3 minutter neste gang du merker at tankene er på ville veier.

Med tid og øvelse skjer endring, og man vil erfare at stresset blir mindre. Uansett hvilken vei du måtte gå for å sette pris på hverdagens positive stress og takle negativt stress bedre, så er det aller viktigste å ta kontroll. Husk at du selv kan endre på dine tankemønstre med litt trening. Yoga er et verktøy som kan hjelpe deg i prosessen. Utover dette, vil hvert individ oppleve yogas evne til å skape endring for kropp og sinn forskjellig. Hva er din erfaring?

Forfatter: Tiril Elstad. Originalt publisert: Hi Yoga

Kilder
Finne et al 2015 http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0102514
Tveråmo et al 2003. http://tidsskriftet.no/article/849420/
FHI https://www.fhi.no/globalassets/migrering/dokumenter/pdf/rapport-20112-psykisk-helse-i-norge.-tilstandsrapport-med-internasjonale-sammenligninger..pdf
De Vibe et al 2013 http://campbellcollaboration.org/lib/project/117/
McGonigal https://www.ted.com/talks/kelly_mcgonigal_how_to_make_stress_your_friend#t-130829
Chong et al 2011 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21614942
Michaelsen et al 2005 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16319785
Lin et al 2011 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3062158/

Mindre hetetokter med yoga

Mindre hetetokter med yoga

Overgangsalderen er en naturlig prosess, men medfører plagsomme symptomer for mange. Hormontilskudd av østrogener har vært standard behandling i lang tid. Nyere forskning viser derimot at dette kan være helseskadelig. Nå søker kvinner over hele verden etter nye, effektive behandlingsalternativer. Nye målinger viser at yoga kan være svaret.

Forfatter: Tiril Elstad. Originalt publisert: Hi Yoga

Tips og råd for hetetokter

Østrogentilskudd har lenge vært tradisjonell behandling mot plager i forbindelse med overgangsalderen. I tillegg til å redusere ubehag, har østrogentilskudd faktisk vist seg å beskytte mot alzheimer’s (Shao et al 2012). Selv om det er en meget effektiv behandling, er østrogentilskudd dessverre ikke helt ufarlig.

Forskning viser at det medfører økt risiko for brystkreft, samt hjerte- og karsykdommer som slag, drypp, venetrombose og lungeemboli (Rossouw et al 2002). Mange kvinner søker derfor etter alternative behandlingsmetoder. I følge ”kjerringråd” kan soyabønner hjelpe, mens krydret mat, alkohol, røyking, underernæring og varme drikker gjør symptomene verre. Dette er ikke vitenskapelig bevist per dags dato. I nyere tid har det derimot eksplodert med studier på yoga som mulig behandling, og resultatene er lovende.

The Science

I 2011 utførte Joshi et al et klinisk studie på 180 kvinner som ble tilfeldig fordelt i en yogagruppe og en kontrollgruppe. Når resultatene ble sammenliknet etter 90 dager så man at yogagruppen hadde mye mindre symptomer enn kontrollgruppen. Man fant at yoga gav en betydelig reduksjon i fysiske, psykiske, og urogenitale symptomer. Dette resultatet støttes av flere studier (Cramer 2015; Avis et al 2014).

Pilotstudien til Avis et al 2014 sammenliknet i tillegg resultatene med en tredje gruppe hvor deltakerne mottok undervisning i helse og trivsel i samme tidsperiode som yogaintervensjonen. Det viste seg at yoga reduserte hetetokter med 66%, undervisning med 63%, mens kontrollgruppen kun hadde en 36% reduksjon i antall hetetokter. I andre ord var det liten forskjell mellom de to intervensjonsgruppene, selv om begge var bedre enn å ikke gjøre noe. Resultatene var ikke signifikante fordi det var så få deltakere i studien, så man kan derfor ikke utelukke at forskjellene skyldes tilfeldigheter. Forfatterne stiller allikevel spørsmålet om yoga er bedre enn andre intervensjoner.

Det finnes bare tre studier som måler effekten av yoga i forhold til en aktiv kontrollgruppe (Jorge et al 2016; Afonso et al 2012; Reed et al 2014) og kun en av disse har signifikante resultater (Jorge et al 2016). Sistnevnte sammenliknet yoga med trening i form av tøying hos kvinner i overgangsalderen, og fant at yoga helt klart var mest effektivt i å redusere plager. Kvinnene rapporterte mindre hetetokter, søvnproblemer, psykiske og urogenitale plager.

Den psykiske effekten er spesielt interessant, siden noen kvinner kan bli ordentlig deprimerte i overgangsalderen. Dette kan skje uavhengig av tidligere helsestatus. Derfor er det ekstra spennende å se at yoga kan påvirke livskvalitet i tillegg til å redusere fysiske symptomer.

Hvorfor virker yoga?

Årsakene kan være mange. Yoga er en helhetlig form for trening som virker på mentale så vel som fysiske parametere. I en yogatime trener man på å observere tankene som skifter med fysiske sekvenser. Kanskje man blir sinna av en vanskelig posisjon? Eller planlegger middag under pusteøvelsene? Hver gang man innser at dagdrømmer har overtatt oppmerksomheten, får man også en ny mulighet til å komme tilbake til det man egentlig har dedikert tiden til. Man tar til seg det som faktisk skjer her og nå i stedet for å la tankene vandre ubevisst. Yoga handler derfor om å observere endringer. Det er et redskap for å øke tilstedeværelse.

Man skal ikke undervurdere den fysiske delen heller. En mykere og sterkere kropp gir mindre smerter og en bedre selvfølelse. Det er også moro å merke at man etterhvert ser progresjon som tiden går. I tillegg tror jeg at yoga som en ”timeout” fra en hektisk hverdag er en viktig faktor. Når man går i en yogatime tillater man seg selv en pause fra planlegging, stress og relasjoner. I stedet for å være reaktiv, blir man satt i posisjon til å observere. Man tar et steg ut av den reaktive, travle hverdagen.

Uansett årsak, viser de empiriske studiene over at yoga har et stort potensiale innenfor medisinens verden. Selv om man gjerne skulle sett enda flere og større studier på temaet, viser nåværende forskning at yoga kan redusere hetetokter, søvnproblemer og psykiske plager i forbindelse med overgangsalderen. Jeg anbefaler derfor kvinner som opplever hetetokter og andre plager å prøve yoga. Det beste er at man enkelt kan ta med seg teknikkene man lærer hjem, på jobb eller ferie. Studier er godt å ha for motivasjon og prioritering av tid, men det aller viktigste er tross alt å praktisere selv.

 

Kildeliste

Afonso et al 2012 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=oga+decreases+insomnia+and+increases+life+satisfactoin+in+postmenopausal+women%3A+Afonso+2012
Avis 2014 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24473534
Cramer 2015 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25739642
Jorge 2016 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27261993 (Hata. Husk trening ikke treningn men tøying).
Joshi 2011 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21903710
Russouw et al 2002 http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=195120
Reed et al 2014 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0002937813020152
Shao et al 2012 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23100399
For å lese mer om menopausen, anbefaler jeg NHI sine sider http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/kvinne/overgangsalderen-1398.html?page=2