The Yoga Science Project – Høst 2017

The Yoga Science Project – Høst 2017

The Yoga Science Project (YSP) søker nye studenter til andre del av vår randomiserte kliniske studie. Sammen vil vi finne ut om yoga kan bidra til bedre velvære, søvn og akademiske resultater. 

Recap

Vi er halveis ut i første del av yogastudien. 102 studenter har vært igjennom målinger og halvparten deltar nå på yogakurs hos HiYoga to ganger i uken. Tilbakemeldingene er over all forventning! Det blir spennende å se hva tallene sier. Til høsten skal 100 nye studenter i Oslo gå igjennom akkurat samme opplegg. Noe for deg? Da er det lurt å titte fort igjennom spørsmålene og svarene under.

Spørsmål og Svar

Kan jeg velge om jeg kommer i yogagruppen eller kontrollgruppen?

Svaret her er nei – dette er en randomisert klinisk studie og en datamaskin vil velge for oss. Dette er for å styrke validiteten av resultatene. Uansett gruppe vil du derimot få tilbud om yogakurs på HiYoga – yogagruppen starter med kurs i august mens kontrollgruppen får valg om å delta på samme kurs etter at målingene er gjennomførte

Skal både yogagruppen og kontrollgruppen utføre målingene i løpet at høsten 2017?

Ja. Første måling er i slutten av august 2017, andre måling er i november 2017, og siste måling vil trolig være i februar 2018.

Kan jeg ha gjort yoga før?

Ja, du kan ha gjort litt yoga tidligere. Det er dog et kriterie at man ikke har gjort yoga fast de siste 6 månedene. Siden halvparten av deltakerne vil havne i kontrollgruppen så ønsker vi ikke at deltakere må “avstå” fra sin vanlige praksis mens de venter på sitt kurs.

Hvilket språk går studien på?

Alle kurs og spørreskjemaer er på norsk.

Må jeg være student?

Ja.

Må jeg gå på UiO?

Nei, vi aksepterer alle studenter i Oslo-området. Fra høgskoler og universiteter.

Må jeg bo i Oslo?

Nei, men det er lurt å ikke bo langt unna. For å sørge for at vi kan stole på resultatene av studien, er det viktig at alle fullfører målingene og at det er lite fravær fra yogakurset. Om man bor langt fra Majorstuen, så vil det bli vanskeligere. Ett av inklusjonskriteriene er at man selv skal tro at man klarer å gjennomføre studien.

Om jeg havner i yogagruppen – kan jeg velge hvilke dager jeg har kurs?

Tidspunktene for kurset blir sendt ut mer informasjon etter randomiseringen. Vi vil prøve å sette opp timene på kveldstid i hverdagene. Om man er syk kan man bytte gruppe unntaksvis etter avtale.

Hvordan er det å ha kurs på HiYoga?

Du kan lese mer om Hi Yoga her. Deres hustavle forteller litt om regler og trivsel i lokalene. Dette er det viktig å ha lest igjennom før du deltar på kurs.

Kan jeg trene som vanlig under studien?

Ja – du kan trene vanlig styrke, jogging, pilates og all annen trening under studien. Om du er i kontrollgruppen er det kun yoga man skal unngå mens målingene pågår.

Er det mye å gjøre med målingene?

Du vil motta spørreskjema på mail hvor du logger deg inn med et unikt deltakernummer og svarer på spørsmålene online. I tillegg skal man hente en pulsklokke på HiYoga til en fastsatt tid, sove med den i en natt og levere den samme sted dagen etter.

Dette gjøres ved tre målerunder; en i august 2017, en november 2017, og en i februar 2018.

Når får jeg vite om jeg havner i yogagruppen eller kontrollgruppen?

Med en gang vi har mottatt alle påmeldinger vil vi randomisere deltakere med et dataprogram. Du vil motta et unikt deltakernummer og gruppe per mail med en gang dette er gjort.

Kan man trekke seg fra studien?

Ja, det er frivillig å delta i studien. Dessverre er det slik at hver drop-out vil påvirke resultatene våre negativt. Jo flere som trekker seg, jo mindre kan man stole på resultatene. Derfor er et av kravene til deltakelse at man selv tror at man vil kunne fullføre hele studien – dvs. alle tre målerundene, samt hele yogakurset (totalt 24 yogatimer over 12 uker) for de som havner i yogagruppen.

Case: Om du har planer om å flytte ut av Oslo i løpet av studien, for eksempel, håper vi derfor at du ikke melder deg på studien. Ved forrige runde var det lang venteliste. Som deltaker får man et profesjonelt yogakurs som er verdt mye for mange, i tillegg til at det ligger mye arbeid bak planlegging og gjennomføring av studien. Vi håper derfor at våre deltakere respekterer dette.

Ønsker du å delta?

Les mer om studien her, eller send e-post til info@yoscience.com for å få tilsendt informasjonsskriv og samtykkeskjema. Har du andre ting du lurer på – ikke nøl med å ta kontakt. Vi aksepterer deltakere etter tidspunkt for mottatt signert samtykkeskjema.

For stiv for yoga?

For stiv for yoga?

Første yogatime kan være overveldende. Man får tips om å trekke inn magen, ta dype og jevne pust, slappe av, men samtidig engasjere musklene. I tillegg skal man helst være avslappet i ansiktet og smile. Det er ikke så lett når man er stiv som en pinne og resten av klassen går i spagaten. Hvorfor er vi stive og kan yoga hjelpe?

Først publisert på Hi Yoga. Tekst: Tiril Elstad.

Årsakene

Det finnes mange årsaker til at man er stiv. Alder er en faktor, skader en annen. Mange blir stive som følger av sin livsstil, med mye stress og spenning på jobb foran skjermer. Muskler kan være forkortet fra mye stillesitting, og bindevevet kan miste sin elastisitet og dermed innskrenke bevegelighet. Ofte er problemet at muskelen er så anspent at man må lære seg å slappe av på nytt. Yoga med sine mange ulike typer kan hjelpe med dette.

Mytene


Dessverre er det slik at nettopp de som kunne hatt størst utbytte av yoga ofte aldri prøver. ”Jeg er for stiv for yoga”, er det mange som sier. ”Jeg har ikke tid til å prioritere tøying og avslapning”, mener andre. ”Jeg er født stiv og ingenting nytter”.

Det er tydelig at noen myter må knuses. Kanskje forskningen under kan motivere de stive til å bli med?

Myte 1: ”Jeg jobber så mye at jeg ikke har tid”


Mange sitter hele dagen og får som følger av dette korte hamstrings, stiv nakke og vondt i ryggen. Jobben har førsteprioritet, og man rekker kun kondisjon og styrke på vei hjem til sofaen. Det er overraskende hvordan tilsynelatende spreke og sterke atleter mangler grunnleggende bevegelighet (Tim Ferris Podcast).

Cheema et al (2013) gjorde et forsøk på å finne ut om man kan bedre fleksibiliteten til de som har en kontorjobb. Tre ganger i uken ble det undervist Hatha yoga i lunchpausen, og etter 10 uker hadde yogagruppen forbedret seg på bevegelighetstesten med over 3 cm. Kontrollgruppen som ikke gjorde yoga, på den andre siden, fikk faktisk dårligere resultater andre gang de prøvde.

Økt bevegelighet kan redusere ryggplager og muskelvondter betraktelig. Videre får man bedre holdning, som har blitt sagt at kan forlenge livet ditt og øke sjansen for å lykkes i et jobbintervju (Elstad 2016a). En bonus fra yoga er økt prestasjon og fokus (Elstad 2016b).

Dette tyder på at yoga kanskje ikke er så dumt å prioritere for de som jobber mye. Tvert i mot, – det er trolig en god investering for å øke sin produktivitet via bedret bevegelighet, mindre vondter og økt fokus.

Myte 2: ”Jeg er for gammel”


Alder er en avgjørende faktor for grad av fleksibilitet. Et helt liv i en verden hvor tyngdekraft eksisterer gjør at ryggraden blir kortere og leddene får slitasje. Også bindevevet og de elastiske strukturene eldes. Dette er årsaken til at leddene blir stivere med årene.

Grunnet disse fysiologiske forandringene, tror mange at det er for sent å starte med yoga på sine eldre dager. Forskning motbeviser dette.

Forskerteamet fra Kaohsiung Medical University undersøkte hvordan yoga påvirket eldre og fant at det hadde en klar forbedrende effekt på fleksibilitet i både overkropp og underkropp sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke gjorde yoga (Chen 2008 og 2010). Det er derfor grunn til å tro at man kan bli mykere med yoga – uansett alder.

Myte 3: ”Jeg er skadet”


Mange skylder på en skade som årsak til at de ikke kan jobbe med sin fleksibilitet. Kanskje man tror det kan bli verre, med god grunn. I noen tilfeller skal man faktisk la det skadete området hvile helt. Dette er spesielt viktig i den akutte fasen av skaden, hvor nedkjøling og hvile er på sin plass. Det er dog ikke grunn til å avstå fra øvelser som tar sikte på å virke avslappende. Videre har man som oftest andre kroppsdeler som er friske og fortjener oppmerksomhet.

Det er blitt forsket på yogas effekt hos arbeidere som har pådratt seg skader. Et tilpasset Hatha yoga-program ble undervist tre ganger i uken og sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke gjorde yoga. Man så en stor endring i fleksibilitet hos yogagruppen etter 8 uker (Rachiwong et al 2015).

Et annet studie undersøkte om yoga kunne redusere smerter ved carpaltunnell-syndrom. Den relativt vanlige tilstanden kan være svært smertefull og skyldes avklemming av en nerve på grunn av repetitive bevegelser i håndleddet. Etter 8 uker med yogaøvelser to ganger per uke, fikk deltakerne i yogagruppen en signifikant bedring sammenliknet med en kontrollgruppe. Yoga førte til en reduksjon i smerter.

Myte 4: ”Jeg er født stiv og ingenting kan endre det”


Dette er kanskje den største kategorien av de alle. Mange er rett og slett ikke født myke, og tror at yoga derfor ikke er ”deres greie”.

Jeg husker selv godt min første yogatime. Alle klarte å ta seg selv på tærne og jeg begynte å le fordi det var så langt igjen. Da er det godt å vite at yoga har bevist effekt. Det trenger ikke ta så lang tid å se resultater heller.

Yoga to ganger i uken over 6 uker har vist seg å være godt nok for å gi økt fleksibilitet hos friske voksne (Cowen et al 2005). I akkurat denne studien ble både Asthanga og Hatha yoga testet, men det finnes sikkert mange andre former for yoga som ville gitt liknende resultater men som ikke har blitt forsket på enda.

girl doing yoga in pachimottanansana

Er yoga alltid bra?


Oppsummeringen av forskningen over tyder på at det faktisk er noe med yoga som gjør oss mykere, og at det nytter for mange ulike kropper og utgangspunkter. Det er fortsatt ikke helt ufarlig å gjøre yoga.

For en person som alltid har gjort mye styrke men lite fleksibilitet, vil mange yogaøvelser kunne skade leddene. Kneskader sees hyppig når kneskålen faller innover i asanas (yogastillinger) på grunn av manglende fleksibilitet i hoftene. Skulder- og håndleddssmerter kan bygge seg opp ved feilstilling i downward facing dog og Chaturanga. Mange er også utsatt for å bli påført ryggskader dersom en uerfaren lærer dytter overkroppen litt for hardt mot lårene når du sitter i Pachimottanasana. Sterke atleter har nemlig ofte veldig korte hamstrings, og det gjør at ryggen får ekstra belastning i foroverbøyer.

Forskjellige yoga- og kroppstyper


Alle kropper er forskjellige. Utviklingen av våre knokler, ledd og omkringliggende strukturer vil aldri være lik, og normal bevegelighet per ledd er et spekter. Vi har alle forskjellig utgangspunkt og det er derfor nødvendig å tilpasse praksisen sin deretter. En god regel er at man kan gjøre alt så lenge man bevarer en rolig, jevn pust og unngår smerter.

Annet enn dette er det ingen begrensninger. Nå som mytene er knust er det bare å hoppe ut i det og prøve de mange ulike yogatypene som finnes. Gi det 6 uker så vil du sikkert merke forskjellen!

Finn ut hvilken yoga som passer for deg gjennom oversikten The jungle of yoga styles!

 

Kildeliste


Cheema et al 2013 Effect of an office worksite-based yoga program on heart rate variability: outcomes of a randomized controlled trial https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3648394/
Chen et al 2008 Physical fitness of older adults in senior activity centres after 24-week silver yoga exercises.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18808628
Chen et al 2010 Silver yoga exercises improved physical fitness of transitional frail elders.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20808194
Cowen et al 2005 Physical and perceptual benefits of yoga asana practice: results of a pilot studyhttp://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1360859204000610
Cowen 2010 Functional fitness improvements after a worksite-based yoga initiativehttps://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S1360-8592(09)00023-0
Elstad 2016 a Live longer with a balanced posture http://yoscience.com/2016/08/31/posture/
Elstad 2016 b Boost your academic performance with yogahttp://yoscience.com/2016/07/18/academicperformance/
Garfinkel et al 1998 Yoga-based intervention for carpal tunnel syndrome: a randomized trial.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9820263
Rachiwong et al 2015 Effects of Modified Hatha Yoga in Industrial Rehabilitation on Physical Fitness and Stress of Injured Workers https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25757725
Tim Ferris Podcast https://overcast.fm/+BmGWZfnss/1:14:52

The Yoga Science Study

The Yoga Science Study

I am proud to announce that Yoga Science is organizing a randomized controlled trial this year. The aim is to investigate yoga as a means to reduce distress, increase subjective well being, promote better sleep and increase academic grades.

Background

University students show increased levels of mental distress. In a recent report on the well-being of Norwegian students, it was found that one in five has severe mental health issues. This number is the double of that of the normal population in the same age range. Similar results have been found in other countries.

Hence, we wish to investigate whether yoga can reduce student distress and increase subjective well being. Furthermore, we’ll assess sleep parameters and academic performance.

Together we’ll find out whether yoga has the potential to increase student well being, sleep quality and academic results. 

Students – look here!

Are you a student in the Oslo area and new to yoga? – Then you are a potential candidate for our study. Let us know if you are interested in being a participant by sending an e mail to info@yoscience.com. As a participant you’ll get a 12 week yoga course at Hi Yoga. By filling out some questionnaires and wearing a pulse watch, we’ll gather the data anonymously. Together we’ll find out whether yoga has the potential to increase student well being, sleep quality and academic results.

The first round of data collection starts in February 2017. Start the new year with a great, new challenge and contribute to the largest yoga study within the field to date!